Future 50 Foods-rapporten
Vil du lese hele rapporten om de 50 råvarene vi bør spise mer av i fremtiden?
Hva er Future 50 Foods?
Mange tror at det er transporten som er den største miljøtrusselen i dag, men fakta er at matproduksjonen har en større miljøinnvirkning på planeten vår. Det var med blant annet dette i tankene Knorr, WWF og andre ledende navn innen ernæring og bærekraft, satte seg ned og begynte å diskutere: «Hvordan kan vi flytte fokuset fra all skremselspropaganda om hva vi ikke kan spise og i stedet konsentrere oss om hva det faktisk er bra at vi spiser?»
Arbeidsgruppen endte opp med 50 plantebaserte, bærekraftige råvarer som er bra ut ifra både et nærings- og miljøsynspunkt. Noen av råvarene føles kanskje ukjente, men i noen tilfeller er de faktisk bare bortglemte. Felles for alle er at de er lett tilgjengelige og næringsrike, smaker godt og er utviklet, dyrket og produsert på en måte som er bra for planeten vår.
Visste du at...
- Det finnes mellom 20 000 og 50 000 spiselige vekster på planeten vår? Av disse spiser vi jevnlig imidlertid kun 150 til 200 av dem!
- Verdens jordbruk står for ca. 25 % av drivhuseffekten og omtrent 60 % av dette kommer fra dyreholdet vårt?
- At man regner med at vi i 2050 er 10 milliarder mennesker på jorden? Alle må få mat til tross for begrensede ressurser og helst uten klimapåvirkning.
Kilde: Future 50 Foods-rapporten.
Her er samtlige 50 råvarer fra Future 50 Foods-rapporten:
ALGER
- Rødalger (laver/nori)
- Brunalger (wakame)
BØNNER OG BELGVEKSTER
- Adzukibønner
- Svarte bønner (black turtle beans)
- Bondebønner (fava)
- Bambara bønner
- Øyebønner (cowpeas)
- Linser
- Marama bønner
- Mungbønner
- Soyabønner
KAKTUSER
- Nopal
MELSORTER OG KORN
- Amaranth
- Bokhvete
- Fingerhirse
- Fonio
- Kamuthvete (khorasan)
- Quinoa
- Spelt
- Teff
- Villris
FRUKT OG GRØNNSAKER
- Gresskarblomster
- Okra
- Oransje tomater
BLADGRØNNSAKER
- Rødbeteblader
- Broccoli rabe
- Bladkål
- Moringa
- Pak choi
- Gresskarblad
- Rødkål
- Spinat
- Brønnkarse
SOPP
- Enoki sopp
- Maitake sopp
- Furumatriske (saffron milk cap)
NØTTER OG FRØ
- Linfrø (flax)
- Hampfrø
- Sesamfrø
- Valnøtter
ROTFRUKTER
- Skorsonnerot (black salsify)
- Persillerot
- Rettich (white icicle radish /winter radish)
SPIRER
- Alfalfaspirer
- Spirede kidneybønner
- Spirede kikerter
RØTTER
- Lotusrot
- Lilla yams (ube)
- Yamsbønne (jicama)
- Rød indonesisk søtpotet
De 22 Nordiske råvarene
Ære være kaktus, men det er vel ikke akkurat noe det bugner av hos dine leverandører. Derfor bestemte vi oss for å velge ut de råvarene fra Future 50 Foods-rapporten som er lettere tilgjengelig for oss her i Norden. Disse kaller vi de 22 Nordiske råvarene og disse er uthevet i listen over. De vil dukke opp i oppskrifter, nyhetsbrev og sosiale medier i hele 2020, når vi fortsetter å vie oss helhjertet til det grønne.
Oversikt over Future 50 Foods' råvarer
Her kan du laste ned listen over, hvor du finner samtlige 50 plantebaserte råvarene som omtales i Future 50 Foods-rapporten. De 22 nordiske råvarene vi kommer til å fokusere på dette året er markert i listen.
Fleksitarianer - et tulleord eller en ny trend?
At grønt er trendy har vel alle fått med seg, og forbrukere har allerede gjort flere endringer i sine forbruksvaner. Å handle lokalprodusert, redusere kjøttforbruket og redusere matsvinnet, er allerede hverdag for mange. I tillegg viser undersøkelser at annenhver forbruker kan tenke seg å endre matvanene for å redusere miljøpåvirkningen. Og faktisk er vi nordboere generelt veldig åpne for å spise mer plantebasert.
Vi prøver ikke å si at alle skal bli vegetarianere, men heller at vi alle bør være litt mer bevisste våre matvalg og hvilken innvirkning våre valg har på miljøet. Ved å innta en fleksitarianerholdning kan man fortsatt nyte kjøtt og det man elsker, men kanskje litt sjeldnere og i litt reduserte mengder.
Heia planeten!
De fleste vet nå at det vi spiser har effekt på planeten og helsen vår. Her er noen eksempler på små forandringer som kan gjøre stor forskjell for både individet og planeten.
- Grønnsaksvariasjon
Ved å variere grønnsakene vi spiser, øker vi inntaket av antioksidanter, vitaminer og mineraler.
- Proteinbytte
Ved å bytte ut kjøtt, fugl og fisk med plantebasert protein, reduseres klimapåvirkningen betydelig.
- Karbohydratendringer
Ved noe så enkelt som å bytte ut for eksempel ris og hvete med andre næringsrike karbohydrater som for eksempel quinoa, forbedres jordsmonnet samtidig som vi får i oss mer næring. Vinn-vinn!