Hvorfor opplever mange av oss at vi føler oss bedre når vi kommer ut i skog og mark? Hva er det med sammenkomster og sanking som vi mennesker liker? Og hvorfor smaker en blåbærpai med egenplukkede blåbær litt bedre enn en kjøpt? Vi tok en prat med Anna María Pálsdóttir, doktor i landskapsplanlegging og miljøpsykologi.
Hvorfor føler vi mennesker oss bra når vi er ute i naturen?
- Egentlig er vi en del av naturen, vi er biologiske skapninger og naturen er vårt hjem. Relasjonen til naturen har endret seg de siste hundre årene med urbaniseringen, men det finnes allikevel en naturlig kobling som gjør at vi kan føle oss bra. Jeg sier kan for det er tross alt ikke alle som føler seg bra i naturen. For å føle seg bra må vi føle oss trygge og det er det faktisk ikke alle som gjør. Men summa summarum: naturen har absolutt et potensial for å få oss til å slappe av.
Er naturen nødvendigvis synonymt med «skogen»?
- Nei, man kan få samme helsefremmende effekt av å oppholde seg ved vannet, i hagen, i parken, på turveier eller av å legge seg ned i gresset og se opp på himmelen. Selv planter innendørs, ja til og med fine kunstige blomster og bilder av planter, kan ha liknende effekt.
Snart er det mange som vil ut i skog og mark for å plukke ville vekster, hva slags effekt har innhøstingen på vår velvære?
- Å plukke og samle er noe som vi har med oss i vårt DNA. Det gir oss en følelse av mening, samtidig som det å besøke og interagere med naturen er en opplevelse helt uten betingelser. For noen av oss kan det også vekke positive minner, kanskje fra barndommen, som bidrar til den gode følelsen. Å plukke noe med hendene er også en rolig og gjentakende aktivitet så lenge du ikke jobber som bærplukker naturligvis. Det finnes alltid et «men».
Smaker det vi spiser «bedre» når vi har plukket, alternativt dyrket det selv? Finnes det noen psykologisk effekt som påvirker vår opplevelse av smak?
– Ja, der tar du opp noe som heter «selvbelønningsverdi». Har du vært med på å finne, plukke og kanskje tilberedt dine funn, så kan du oppleve smaken som litt bedre, men fremfor alt blir helhetsopplevelsen litt herligere.
Hva er den beste skogsopplevelsen? Skal man legge soppkurven igjen hjemme og bare sitte på en stubbe og gjøre ingenting?
– Kjenn etter hva du behøver og vil gjøre. Vil du å gå selv og være i ett med naturen på dine vilkår uten å forholde deg til noen andre? I så fall kan både hunden, kompisen og telefonen med fordel bli igjen hjemme. Soppkurven krever dog ikke så mye oppmerksomhet...
Anna María Pálsdóttir er doktor i landskapsplanlegging og miljøpsykologi og forsker ved instituttet for arbeidsvitenskap, økonomi og miljøpsykologi (AEM) ved SLU, Sverige.
